Ofte stilte spørsmål

I denne seksjon har vi samlet en del spørsmål og svar i forbindelse med installasjon av en varmegjenvinner for dusj. Send oss gjerne en E-post hvis det er spørsmål du savner.

» Hvorfor kan man spare energi med en varmegjenvinner for dusj?
» Hvor mye energi sparer man med en varmegjenvinner for dusj?
» Hvordan fungerer egentlig en varmegjenvinner for dusj?
» Hva står WWHR for?
» Er det mange slags varmegjenvinner for dusj?
» Fungerer den også med vaskemaskin eller oppvaskmaskin?
» Fungerer den også når jeg tar et bad?
» Hva er NEN 7120+C2/A1:2017??
» Trenger varmegjenvinner for dusj vedlikehold?
» Hvordan skal varmegjenvinner for dusj installeres?
» Er varmegjenvinner for dusj vanskelig å installere? Trenger man rørlegger?
» Hva er balansert oppkobling?
» Hvorfor minsker varmevekslereffekten ved ikke-balansert oppkobling?
» Trenger varmegjenvinner for dusj strøm for å fungere?
» Blir det vanskelig å regulere dusjtemperatur når kaldtvannstemperatur forandrer seg?
» Blir vannmengden i dusjen mindre ved bruk av varmegjenvinner for dusj?
» Fungerer en varmegjenvinner for dusj sammen med solvarme?
» Kan man koble opp flere dusjer på en varmegjenvinner for dusj?
» Må VXpipe installeres loddrett?
» Hvorfor heter firmaet Meander Heat Recovery?

Hvorfor kan man spare energi med en varmegjenvinner for dusj?
Svar:
Avløpsvannet fra dusjen har fortsatt en relativ høy temperatur og inneholder dermed masse energi. Bare ca. 10% av energien som varmtvannsberederen har brukt for å varme opp vannet er utnyttet i dusjen, 90% går rett i sluket! Hvis man monterer en varmegjenvinner i avløpet kan man ta tilbake en del av den energi, opp mot 50-60%. Dette tilsvarer en god del kWh i løpet av et år.

Hvor mye energi sparer man med en varmegjenvinner for dusj?
Svar:
Produktene til Meander Heat Recovery er testet hos KIWA testinstitutt i Nederland.
Effektiviteten til varmegjenvinneren og effekten blir da målt mot en teststandard (NEN 7120+C2/A1:2017).
Hvis effekten er for eksempel 11kW, og dusjen brukes i en time, er energibesparing på 11kWh. En familie på fire kan da typisk spare 2000kWh pr år. Varmevekslereffekt er avhengig en del faktorer:
> Oppkobling (balansert eller ikke)
> Kaldtvannstemperatur (varierer i løpet av året)
> Varmtvannstemperatur (ved ikke-balansert oppkobling)
> Temperaturtap i avløpsvann (fra dusjhode til sluk, ev. ekstra med lange avløpsrørstrekk)
> Dusjstrøm (liter/minutt)
> Innstilling av dusjtemperatur i blandeventil.
> Oppstarttid (varmeveksleren trenger litt tid til å varme opp)

Hvordan fungerer egentlig en varmegjenvinner for dusj?
Svar:
Varmegjenvinner for dusj forvarmer kaldtvannet på vei til blandebatteriet og helst også til varmtvannsberederen ved hjelp av varmen i avløpsvannet. Dermed trenger man mindre varmtvann fra berederen for å oppnå samme dusjtemperatur, og berederen trenger mindre energi til å varme opp det forvarmede kaldtvannet til ønsket temperatur.

Hva står WWHR for?
Svar:
Waste Water Heat Recovery, altså varmegjenvinning fra avløpsvannet. På norsk brukes gjerne varmegjenvinner for dusj, varmeveksler for dusj eller dusjvarmeveklser.

Er det mange slags varmegjenvinner for dusj?
Svar:
Selv om varmegjenvinner for dusj er ganske nytt i Norge, finnes det mange forskjellige systemer å få kjøpt i både Europa, USA og Canada.

Fungerer den også med vaskemaskin eller oppvaskmaskin?
Svar:
De fleste varmegjenvinner for dusj (og alle våre produkter) gjenvinner ingen varme med vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Grunnen er at de bare fungerer når avløpsvannet er tilgjengelig samtidig som kaldtvannet brukes.
Det fantes i hvert fall et system på markedet i Norge som kunne brukes med vaskemaskin eller oppvaskmaskin, fordi den var basert på en isolert tank til å lagre avløpsvannet (OSO ES 120). Så vidt vi kan se, blir den ikke lenger solgt.

Fungerer den også når jeg tar et bad?
Svar:
De fleste varmegjenvinner for dusj (og alle våre produkter) gjenvinner ingen varme når man fyller en badekar, nettopp fordi det ikke er tilgjengelig noe varmt avløpsvann samtidig. Når man dusjer i badekaret kan en varmegjenvinner for dusj brukes.

Hva er NEN 7120+C2/A1:2017?
Svar:
NEN 7120+C2/A1:2017 er en Nederlandsk standard for beregning av energieffektivitet for boliger. Den beskriver også en teststandard for varmegjenvinner for dusj. Testen går ut fra balansert oppkobling og et vannforbruk på både 9.2 og 12.5 liter/minutt.
Varmeveksler effektivitet blir definert som:
Effektivitet = 100 x (Tkald_ut – Tkald_in) / (Tavløp_in – Tkald_in) [%]
> Tkald_ut: kaldtvannstemperatur ut av varmeveksler
> Tkald_in: kaldtvannstemperatur inn i varmeveksler (10°C)
> Tavløp_in: avløpsvanntemperatur inn i varmeveksler (40°C).
En effektivitet på 100% betyr at alt mulig varme fra avløpsvannet har blitt overført til kaldtvannet (Når avløpsvannet ut har fått samme temperatur som kaldtvannet inn.) De beste varmeveksler for dusj (VXpipe) oppnår effektivitet på rundt 65%.
Alle våre varmegjenvinner for dusj har blitt testet i forhold til den standard og testsertifikater finnes ved produktinfo.

Trenger varmegjenvinner for dusj vedlikehold?
Svar:
Avløpsvann fra dusj inneholder hår, såperester, hudrester etc. som kan avleire seg i varmegjenvinneren og minske effekten. I hvor stor grad det skjer avhenger type varmeveksler. Både HXdrain og HXflatdrain vil trenge noe vedlikehold i form av rengjøring for å beholde maksimal effekt, mens VXpipe i utgangspunkt ikke trenger dette. Vedlikeholdsprosedyrer er beskrevet i produktinfo og installasjonsmanualen.

Hvordan skal varmegjenvinner for dusj installeres?
Svar:
Det avhenger av type varmeveksler. Installasjonsprosedyrene har til felles at man må installere varmegjenvinner som en del av avløpssystemet til dusjen, og at kaldtvann som skal forvarmes også må kobles til. HXdrain integreres i dusjgulvet, HXflatbox er tiltenkt å installere under badekar, mens VXpipe installeres i etasjen under dusjen, helst i teknisk rom. Mer info finnes i produktinfo under hvert produkt i vår webshop.

Er varmegjenvinner for dusj vanskelig å installere? Trenger man rørlegger?
Svar:
Installasjon er ikke spesielt vanskelig, men må gjøres av rørlegger på grunn av at det medfører oppkobling av trykksatte vannledninger.

Hva er balansert oppkobling?
Svar:
Med balansert oppkobling går det forvarmede vannet både til varmtvannsberederen og kaldtvannet på blandebatteriet i dusjen. Det kalles balansert, fordi det da går like mye vann begge veier gjennom varmeveksleren. Dette gir best mulig effektivitet.

Hvorfor minsker varmevekslereffekten ved ikke-balansert oppkobling?
Svar:
Effekten som blir overført i en varmeveksler er avhengig av temperaturforskjellen mellom kaldtvannet og avløpsvannet: desto større temperaturforskjell, desto mer effekt overføres. Ved ikke-balansert oppkobling er det mindre kaldtvann enn avløpsvann som strømmer gjennom varmeveksleren. Kaldtvannet varmes opp fortere, og gjennomsnittlige temperaturdifferanse mellom avløpsvannet og kaldtvannet i varmeveksleren blir mindre. Det er altså slik at kaldtvannstemperaturen økes mest i en ikke-balansert oppkobling, men fordi kaldtvannsstrømmen er mindre, er selve varmevekslereffekt og dermed energisparing mindre.

Trenger varmegjenvinner for dusj strøm for å fungere?
Svar:
Nei, de er helt passive og trenger ingen strøm for å fungere.

Blir det vanskelig å regulere dusjtemperatur når kaldtvannstemperatur forandrer seg?
Svar:
En varmegjenvinner for dusj trenger litt oppstartstid. Dermed øker forvarmingen av kaldtvannet de første 1-2 minuttene ved dusjing. Når man bruker et termostatstyrt blandebatteri, regulerer den dusjtemperatur selv ved endringer i kaldtvannstemperaturen ved oppstart. Vi anbefaler derfor bruk av termostatstyrt, og ikke trykkstyrt, blandebatteri.

Blir vannmengden i dusjen mindre ved bruk av varmegjenvinner for dusj?
Svar:
Det blir noe trykktap på kaldtvannet som strømmer gjennom varmeveksleren. Hvis man har vanlig trykk på kaldtvannet, er det stort sett ikke merkbart med det lille ekstra trykktapet i varmeveksleren. Hvis man installerer en dusj med veldig stort vannforbruk (> 15 liter/minutt) i balansert oppkobling kan trykktapet blir merkbart. Da kan det vurderes å bruke to varmevekslere i parallell, eller HF versjon av VXpipe.

Fungerer en varmegjenvinner for dusj sammen med solvarme?
Svar:
Dette er en bra kombinasjon. Installasjon av en varmegjenvinner for dusj minsker bruk av varmtvannet. Dermed kan solfangeren dimensjoneres mindre (færre m²) og blir rimeligere. Dessuten er det sånn at varmegjenvinner for dusjen gir best effekt om vinteren, når kaldtvannet er kaldere, mens solfanger selvfølgelig presterer best om sommeren.

Kan man koble opp flere dusjer på en varmegjenvinner for dusj?
Svar:
HXdrain og HXflatbox blir installert i selve dusjen, så da er denne problemstilling ikke aktuell. For VXpipe kan det tenkes at man har flere separate dusjer (for eksempel både i 2. og 3. etasje) som bruker samme VXpipe. Det er fullt mulig, men med de begrensinger som har med trykktap på kaldtvannet å gjøre. Det betyr at enten bør dusjene ikke brukes samtidig, eller så bør vannmengden i dusjen være moderat (< 8 liter/minutt) for at trykktapet ikke skal blir merkbart.

Må VXpipe installeres loddrett?
Svar:
Best mulig varmeoverføring oppstår når avløpsvannet renner som en tynn film på hele innsiden av kobberrøret, og det forutsetter at VXpipe står helt loddrett. VXpipe vil fortsatt fungere om den står på skrå, men effektivitet blir en del mindre. Ved optimalt installasjon, altså helt loddrett og i balansert konfigurasjon er effektiviteten til VXpipe ca. 65%. Ved vannrett plassering har effektiviteten blitt målt til til vå være ca. halvparten av det.

Hvorfor heter firmaet Meander Heat Recovery?
Svar:
Vårt første produkt, Heatsnagger, var en liten, billig varmeveksler for dusj som var tiltenkt å plassere under dusjkabinett. Den var formet i ABS med ‘kanaler’ hvor avløpsvannet ble ført gjennom, og et kobberrør i kanalene hvor kaldtvannet ble oppvarmet. Kanalene var formet som en ‘meander’ i en elv. Derfor valgte vi å kalle firma Meander Heat Recovery. Senere har vi avsluttet produksjon og salg av Heatsnagger og fokusert oss på å importere og videreselge WWHR produkter.

Til høyre ser du en fin meander i elva Lågen ved Kvelde i Vestfold (bildet fra Norgeskart.no)